Det er ikke bare fordi vi har enorme vannkilder i Norge at vi kan gi industrien nesten gratis strøm til varme og drift og alle husholdninger veldig billig strøm. Det må flere ting enn dype fossefall til for at vann skal bli til strøm. En turbin fungerer som en transformator på det fallende vannet og den energiske strømmen.

Turbinen roterer i enorm fart når vannet treffer bladene på rotoren og generer dermed store mengder energi som kan omdannes til strøm. Dette er en turbin og her skal vi se på hvorfor den og alt om nye og gamle oppfinnelser er så viktig for det norske samfunn.

Oppfinnelsen turbin

Man har brukt mange måter å bruke vann til kraftoverføring på opp gjennom tiden. En mølle i vannet løfter for eksempel vann opp og videre eller driver et hjul som igjen kverner korn. Turbiner omdanner vannets iboende kraft når det faller mot jorden.

Oppfinnelsen ble beskrevet tidlig på 1800-tallet men det var forskere som Laval og Parsons som først utviklet dem. Tanken var å omdanne vannet som falt til strøm ved at en rotor snurret kraftig inne i selve turbinen. Turbiner utnytte de ulike tilstands-fasene til væsker (eller for såvidt gass og damp), trykk og bevegelse, i fysikken kalt kinetisk energi.

Turbiner i norsk vannkraft

Norge har en rekke høye fossefall, og vannet fra disse høydene er ideelle for å skape strøm. Strømmen kan deretter flyte fritt i ledninger som er koblet i nettverk til husholdninger, offentlige bygninger og industri. Noen forbruker enorme mengder strøm til varme og lys, mens boliger vanligvis bruker rundt 20.000 kWh per år.

Det fins noen enorme turbiner i norsk vannkraft. Norge kan også utnytte vann som demmes opp på ulike nivåer for å skape elektrisk strøm. Forskjellen på fossefall og lavvanns-nivå gjør at ulike typer turbiner kan anvendes. Den mest anvendte typen kalles også for Francisturbin etter ingeniøren J. B. Francis.